”Halve byen” hilser når Kurt Wikan fra Pasvikturist er i Murmansk. Både mannen, barten og hatten er velkjent for sitt blide ytre. Sorg og raseri var imidlertid Kurts reaksjon da hatten hans ble stjålet fra hotellet. Mens han inntok et lett måltid, med hatten forsiktig plassert på en polstret stol, har en langfingret person sett sitt snitt til å tilegne seg en meget særegen hatt.
- Hatten er min identitet, sier Kurt, og forlanger at den skal skrives med stor H. Med hele sin pondus gikk han direkte til hotellets sikkerhetstjeneste og ba dem finne Hatten. Der var reaksjonen spontan: Serveringsstedet ble finkjemmet, og deretter ble opptakene fra alle overvåkingskameraer avspilt.
– Vi har opptak av tyven, men han har forlatt hotellet, sa de. – Men ta det med ro, vi finner hatten din.
Etter en time med nervøs kaffedrikking, merker Kurt en tung hand på sin skulder. Der står en velvoksen politimann med hjelm og automatvåpen. – Du får hatten din om fem minutter, brummet han.
Nøyaktig fem minutter senere blir Kurt bedt om å komme utenfor hotellet. Der står to politimenn, også de med hjelm og tunge våpen. I mellom seg har de en meget beskjemmet russer – med hatt.
- Vil du anmelde saken? spør de bevæpnede.
- Nei, smiler den godslige pasvikdølen. At en flere mann sterk politistyrke finkjemmer Murmansk by etter Hatten – og leverer den på døra – får greie seg. Men så er det jo ingen hvilken som helst Hatt som skulle tilhøre hvemsomshelst.
Så denne først nå, Arne. En herlig historie!
SvarSlett