Møte med ti tusen år

Prolog ved åpninga av Ceavccegeadgi kulturlandskap i
 Unjárga, juli 1993.


Hvor lenge er Ti Tusen År?
Hvor synlige er ti tusen år
    når man kan kjøre Mercedes på
   asfaltert vei
   der havet sto?
Hvor langt er Ti Tusen År
   når man kan fly over
   de gamle offerringene
   med lydens hastighet?
Data-tidens flyktige spørsmål møter taushet i steinura
ved Ceavccageadgi.
Tusenårig magi er ikke innstilt
på kommersielle frekvenser.
Hvilket forretningskonsept kan dette
unnselige landskapet ha?
Intet Akropolis som kan gi avkastning
for et turisthotell.
Ingen marmorsøyler som monumenter
over kalde herskere.
Hva er da prisen for Ti Tusen År?
Bare stillhetens.
For den magiske kraften i steinringene
rundt Ceavccageadgi påvirkes ikke
av pengemessig rikdom.
Bare av uforstand og griskhet.
Et fem tusen år gammelt steinsøkke
for fangstredskap,
lagt som tjeldens egg i løs morene
ved Ceavccageadgi.
Løftet opp av isgang og landskapsheving.
Et steinkast, og det er borte.
På et sekund.
Bare ringene i vannet ligner
strandlinjene som
havet bygde opp gjennom årtusener.
Men gå langsomt!
Samisk jernalder. Sekelskifter. Kriger. Invasjoner. Folkevandringer.
Det er lett å trå over ildstedet
der sel og fugl ble tilberedt
sju tusen år før Kristus.
Blikket kan lett overse det kunnskapens univers
som ligger nedlagt
i tre hundre samiske graver i ei helleur.
Stein på stein.
Lagt i ærefrykt og kjærlighet.
Gjennom ti tusen år.
Bautasteinens lange skygger
dempes av jetflyenes
kondens-striper på sørhimmelen.
Reist som et symbol på kunnskap
og oppofrelse.
På menneskets plass
i kretsløpet.
I takknemlighet til landets og havets
gavmildhet.
Til hyllest og lovprisning for den natur
mennesket tror seg uavhengig av
etter ti tusen år.
Gå dit.
Lytt til havets tunge sukk.
Lytt til austavindens sus i lyngen.
Lytt til larmen fra lydens hastighet.
Og spør deg:
Hvor lenge er Ti Tusen År.